Korstog i Kigoma

17 mai ble ikke det den bruker å være for oss i år. Vell og merke var vi tidlig oppe, men ikke for å se på toget, men for å starte bilturen til Kigoma. En liten havneby på grensen til Kongo. Det skulle vise seg at vi kom til å kjøre bil i 3 dager for å komme dit. Vi reiste sammen med teamet, og 2 store lastebiler som de bruker under møtene. Problemet med lastebiler er at de kjører sakte, og ofte har problemer. Så i tillegg til mange timer kjøring, ble det også noen timer venting, mens guttene reparerte det ene og det andre. Heldigvis var det asfalt en del av veien, men en del av kjøringen gjorde vi på grusveier med store hull som man må svinge unna for å ikke treffe. Veldig moro for en som blir lett bilsjuk! 

Hver morgen brukte vi 1-3t på å fikse ting på lastebilene

Men vi kom oss alle mann trykt fram på lørdag ettermiddag. Da ble vi møtt av en hel skare av kristne afrikanere som var utrolig glade for å se oss. (Fikk nesten følelsen av å være en Hollywood kjendis!) Dette var en liten landsby (Mwandiga utenfor Kigoma), så det var ikke hver dag noe så stort som dette skjedde i deres by. Det var mange menigheter i byen som gikk sammen for å gjøre dette korstoget mulig, så samarbeidet blant de kristne i byen ble nok styrket mens vi var der.

Vi var så heldige å få bo på det ”beste” stedet de kunne finne for oss ”hvite menneskene”. Det var absolutt et ok sted, men litt slitsomt uten strøm og vann i 9 dager. Men med bøtter til å vaske seg og aggregat som gav oss strøm noen få timer om kvelden klarte vi oss fint.

Den første søndagen vi var der brukte vi bare tiden til å slappe av. Vi fikk tatt en liten tur på stranden for å kjøle oss ned litt. Varmt!! :) Don og vi dro til en restaurant i sentrum som faktisk serverte Mzungu (hvitmann) mat, burger og stek! Så vi benyttet anledningen til å spise noe annet en afrikansk mat. Daniel koset seg verre med å spise ris og bananer til lunsj og middag hver dag resten av oppholdet, mens jeg i alle fall liker bønner også, så jeg fikk litt mer variasjon. De serverte fisk nesten hver dag, men vi holdt oss unna den. Små sild som spises med hode og hale (og lukter vondt) er ikke noe vi hadde lyst til å teste. Hehe. Men vi klager ikke.

Ble en liten tur på denne stranden. Helt alene
bortsett fra noen aper som løp rundt.

Små søte aper fløy rundt oss

Solnedgangen fra restauranten vi spiste på

Mandag og tirsdag brukte vi på å bygge opp scena. Det tar tid å få satt opp den store plattformen, og få rigget opp høytalere og lyskastere etc. Men vi kom i mål. Tirsdag ettermiddag kom Hannah og Egon Falk og de kristne i byen tok i mot dem med stormene jubel og viftet med palmegrener og sang. Det var litt av et syn. De hadde også med seg en evangelist fra Norge som heter Jørn Øverby. En meget hyggelig mann som underviste på seminaret hver dag.

Don slapper av med en kaffe

Populært med mzungu på besøk

Folk jublet og vaiet med palmegrener når Egon, Hannah og Jørn ankom

Onsdag startet korstoget, og etter frokost var vi på seminar hver dag fram til lunsj. Og kl 3 på ettermiddagen ble vi med Jemima (barnepastoren) ned til scena og fikk lekt med ungene som kom tidlig. Og Jemima underviste og hadde barnemøte. Så startet selve hovedmøte hvor Egon prekte hver kveld. Det var utrolig å se hvordan mennesker responderte på evangeliet. Denne lille byen var det ca 90% muslimer. Men like vell ble mennesker møtt av Gud og det livet som bare finnes hos Jesus. Ca 1770 mennesker ble frelst i løpet av de 5 dagene korstoget pågikk. Og utrolig mange ble helbredet fra ulike sykdommer. Det var en liten jente som hadde en stor svulst på halsen, etter forbønn forsvant den helt. Det var utrolig å se mora hennes snakke, ho smilte fra øre til øre. Egon kalte opp broren hennes slik at vi kunne få bekreftet at svulsten hadde vært der, og han var like begeistret. All ære til Gud.

Jørn underviste under seminarene

Og folk var veldig ivrige og fulgte med

Liten jente som koser seg under seminaret

Kristine leker med ungene før children ministry

Kristine og noen av barna

Stolleken er en højdare i Afrika

For både store og små

Ungene smiler og følger med under children ministry

Klamrer seg fast :) 

Følger med :)

Dagens bredeste smil :)

Willy og Daniel før møtet

Tidsfordriv. Kristine, Jemima og Don

Vi fikk også se en gammel dame som hadde hatt problemer med å se og gå bli helbredet. Hun danset og løp rundt på scena. Utrolig herlig.

Denne damen hadde problemer med å se
og å gå. Egon tullet med henne og hun
grep nesen hans. 

Herlig dame med glimt i øyet :)

Denne jenta hadde en stor svulst på nakken som forsvant helt! Fantastisk!

Mange ble også satt fri fra onde ånder og andre plager. Flere av de som ble friske var tidligere muslimer, så mange ble frelst og friske på samme kveld.

Usikker på antall mennesker som kom. Men tror det var
mellom 9000-12000 mennesker på det meste

Som virkelig hungret etter Gud

Egon og Hannah fikk gaver som er lagd i
området. Drakter og ting fra stammene.

Egon på jakt

Og vi fikk en flott gave. Et lokalt instrument. Hyggelig overraskelse :)

På mandag pakket vi ned scena igjen, og planen var å få begynt hjemreisen før lunsj. Men da vi skulle parkere den ene lastebilen (for de skulle nemlig bli igjen i Mwandiga) så satt den seg fast i sanda. Vi brukte nesten 5 timer på å få den løs og få parkert den, så da bestemte teamet seg for å bli en natt til i byen. Så tidlig tirsdag morgen, før sola hadde stått opp, startet vi bilturen hjemover. Da vi ikke trengte å ta med lastebilene og vi ikke hadde noen problemer med de 2 andre bilene vi kjørte med, ankom vi Arusha kl 4 på onsdag. Slitne etter mange timer på grusete og hullete veier. Men lykkelige og glade for alt vi har fått sett og opplevd.   

Satt oss fast med den ene lastebilen

Måtte jekkes opp og putte planker under dekkene

Don sjekker bilen på vei hjem

Området rundt Singida har noen utrolig stilige steiner som står i alle mulige
retninger. Hadde desverre ikke kameraet opp når vi passerte de aller beste,
men bildet viser hvordan det var :) 

Fantastisk å starte kjøringen hjemover med soloppgangen ved siden av oss

Vi vet det er mange som leser dette som ikke tror på Gud. Og vi mener absolutt ikke å støte noen. Vi ønsker bare å dele med alle hva vi selv har sett og opplevd. For i våre hjerter er den ingen tvil om at det vi har sett er verk fra Gud. En Gud som elsker oss så høyt og ønsker at alle skal kjenne Han og ta del av Hans godhet. Det kan bare ikke være en annen forklaring på hvorfor svulster kan forsvinne og slag pasienter kan gå igjen, enn at Gud fins og at Gud helbreder mennesker som søker Ham.

God Bless!

Vakreste jenta på jord! ;)

Kom mai du skjønne milde!

Nå har vi ikke blogget siden besøket vårt i slutten av April! Huff huff. Så nå skal vi gjøre det godt igjen, så her kommer et innlegg som dekker hele mai! :)

Etter at Pettersen og Hagen dro hjem hadde vi noen rolige dager hvor tiden gikk sakte. Vi nyter fremdeles dagene her, men merker nok mer på hjemlengselen nå enn tidligere. Vi savner jo alle venner og familie.

Fantastisk flott måne den ene dagen i mai :)

I førsten av mai hadde vi enda et prosjekt for Haley’s House. Venner og familie fra Norge har jo vært så generøse at vi uten problem har kunnet møte mange behov de hadde. De trengte nye uniformer, som vi har ordnet tidligere, så nå var det bare sko handelen igjen, før uniformen var komplett. Vi brukte 4 timer i byen for å lete fram en butikk som hadde sko til alle jentene. Etter mye slit og prøving av størrelser kom vi til slutt i mål. Så nå er alle jentene flotte fra topp til tå når de går på skolen. Ingen hull i uniformene lenger.

Vi har også tatt med de 12 eldste jentene på kino. Det var en stor opplevelse for dem. Vi så Skjønnheten og Udyret i 3D. Det var første gang de fikk se en film i 3D på kino og alle var meget begeistret. Etter filmen spiste vi pizza og drakk brus. Det er absolutt ikke hverdagskost for disse jentene, så de koset seg veldig. Vanligvis så spiser de ris, kylling og bønner. Dette spiser de stort sett hver dag (i likhet med resten av Afrikas befolkning).

Den første lørdagen i mai tok vi med de 12 minste jentene til en lekepark som ligger i sentrum. Lekeparken hadde husker, sklier, trampoliner, 2 karuseller, ballpark og hoppetårn. Ingen av jentene hadde noen gang hoppet på en trampoline eller kjørt karusell, så det var utrolig moro å se ansiktene deres lyse opp når de prøvde disse nye tingene. Til og med de 2 voksne som var med (bestyreren på Haley’s House og barnepastoren) syns dette var utrolig morsomt. Så de hev seg inn i leken de også. Det er absolutt ikke vanlig for afrikanerne å gjøre slike ting da det koster penger. For oss var det jo ikke veldig dyrt, men for dem er det andre prioriteringer av penger. Så det var en stor glede for oss å få til dette for de minste. Også dette (og kinobesøket) var takket være støtten fra Norge. Hadde det ikke vært for alle de pengene som har blitt donert hadde vi ikke fått til på langt nær så mye som vi nå har hatt mulighet til. Vi (og jentene) kan ikke få sagt takk nok ganger. Vi har fremdeles et prosjekt til på gang, og et prosjekt med skolen (som desperat mangler lesebøker og skrivesaker) så vi kommer tilbake med mer om dette senere. :)

Dorkas i "karusellen"

Jentene gravde ned Daniel i ballbingen

KRIG!!! :) 

Jemima og jentene i ballbingen

Smiler bredt :) 

Mama Naomi og jentene i "flyet"

Jemima og Mama Naomi på toget :)

Mama Naomi på toget :) 

Morro på trampolinen

Første gangen de hadde hoppet på trampoline :)

I hoppeslottet

Husker går aldri av moten

Utrolig morro å leke med de og se smilene fra øret til øret :)

11 til 13 mai hadde vi medarbeiderseminar i menigheten. Hvor alle som arbeider for NLO var samlet for å høre Guds ord og styrke samholdet. Vi ble meget overrasket over hvor mange som var der, ca 400 stykk (tror vi). Vi viste jo at New Life Outreach driver med mye forskjellig, men at de ga arbeid til så mange var vi ikke klar over. For her var både folk fra kontoret, bibelskolen og New Life Academy (barneskolen). Det var noen flotte og innholdsrike dager.

14 mai inviterte Daniel og jeg på grillfest for de vi har blitt kjent med her. Da kom Bill, Leah og deres 3 barn, Hannah og Egon, Mary og Don, samt Paul og Reggie. Vi tente opp grillen og koste oss med både stek, kylling, burger og pølser. Nam nam. Et virkelig festmåltid. Bill og Leah reiste nemlig tilbake til USA i slutten av mai, så vi ville ha en verdig avslutning for dem. Vi hadde alle en hyggelig kveld ute i hagen vår.

Kveldens Grillmester

Glad og fornøyd gjeng

Familien Delaughter, Mary, Reggie & Don

Bill med en liten appetiser

Falk og Paul

Kveldens verter

Vino som vi har vært absolutt mest sammen med her, reiste til Sri Lanka (hans hjemland) 12 mai og er ikke tilbake før 6 juni. Så nå er det meget stille her. :) Men heldigvis har vi andre flotte folk som bor sammen med oss som vi ofte er ute å spiser sammen med eller drar på kino med.  Senest i går var vi ute på kino (den eneste aktiviteten som er å gjøre her på kvelden!) og så spiste vi middag. Vi måtte jo feire huskjøp og leilighet salg. For utrolig nok har vi blitt huseiere mens vi har vært her i Afrika. Mamma og Pappa har funnet seg leilighet, så vi fikk mulighet til å kjøpe huset deres. Dette var absolutt en ny tanke for oss når tilbudet kom, men når man får en god deal så må man jo slå til! :) Og i går var vi så heldige å få solgt leiligheten også. Den ble solgt før vi rakk å legge den ut for salg. Wow sier vi! Så her har det gått unna i svingene og vi flytter inn i huset 1 August! En stor fordel er at når venner og familie skal komme på besøk trenger vi jo ikke å forklare veien, for de fleste har nok hvert en eller flere turer innom Torpåsen Terrasse 8 de siste årene :) Men velkomne skal dere alle være nok en gang!

Prøver å tenke på om det er mer å fortelle, men tror dette var høydepunktene. I neste innlegg skal vi dele fra korstoget som vi kom hjem i fra for 2 dager siden. På selveste Nasjonaldagen reiste vi nemlig bort og var borte i 2 uker. Vi kommer tilbake om hva vi drev med der i neste innlegg!

Ps. Snart får vi besøk av selveste Henriette Linstad!! HURRA!! Ho kommer på søndag kveld. Så de neste to ukene kommer til å fly av gårde! Vi gleder oss veldig! :)

Ha en nydelig Juni videre, snart er vi hjemme hos dere alle igjen!

Hele Afrika hilser!