torsdag 16. februar 2012

Finnes det en Gud?

Personlig har ikke Daniel eller jeg vært i tvil om det, men etter den uken vi nå har vært igjennom er vi i allefall ikke i tvil lenger. Om du fortsetter å lese skal jeg forklare hvorfor vi er så sikre.

Søndag for litt over en uke siden startet med en trist melding om at en god venn av oss, Stian, hadde vært i en veldig alvorlig bilulykke. Bare et par timer etter vi fikk den beskjeden reiste vi bort på korstog og var uten nett en uke. Men vi har vært med å bedt for Stian og som vi har forstått er han nå mye bedre! Takk Gud!
En liten hilsen til vår gode venn Stian Krogh <3
Vi har altså vært 8 dager på noe som heter korstog, i den lille byen Namanga, på grensa til Kenya. Her har vi hatt møter i kirken hver formiddag og et stort møte, på en stor slette, på kvelden. Så mange som 3000/4000 mennesker kom på det siste møte vi hadde. Her fikk Egon Falk delt evangeliet om Jesus for mange som aldri har hørt de gode nyhetene før.

Den siste dagen av korstoget! Mange mennesker kom!
Så hvordan kan vi være så sikker på at Gud lever? Igjennom hele uken har ca 500 mennesker tatt imot Jesus, og utrolig mange har blitt helbredet. Alt for mange til at det kan være en tilfeldighet at de ble friske. Det absolutt kuleste jeg opplevde selv var å be for en dame som hadde hatt slag. Hele høyre side av kroppen hennes var ute av funksjon, den var helt ubrukelig. Hånden hennes var vissen og hun kunne ikke bevege fingrene, hun var hoven i ansikte på høyre side og siklet masse da musklene i munnen ikke fungerte. Hun klarte heller ikke å gå normalt da høyre fot måtte bli dratt etter venstre fot. Men når vi begynte å be, merket vi at noe skjedde i kroppen hennes. Øynene hennes ble store av forundring og sjokk. Litt etter litt så vi som ba at fingrene hennes begynte å bevege seg!!! Den visne tørre hånda fikk bevegelse i seg igjen! Så oppdaget vi at hevelsen i ansikte hennes gikk ned og at hun stoppet å sikle. Tilslutt reiste hun seg opp, uten hjelp fra noen, og kunne gå normalt igjen for første gang på mange år! Alt dette bare fordi vi ba i Jesu navn om et mirakel. Gud lever og Han svarer bønn. Vi har sett det med egne øyne :) Denne damen var ikke kristen, men hun tok i mot Jesus der og da og er nå helt frisk igjen!

Denne damen hadde slag og hele høyre siden av
kroppen hennes var "vissen". Her vitner hun etter
at Gud helbredet henne. Fantastisk! :) 
Daniel og jeg fikk også be for flere som var besatt av demoner. For dere som leser dette og ikke er kristne, så forstår jeg at det høres sprøtt ut, så absolutt! Men vi har sett det og hørt historiene til disse menneskene etterpå. Her i Afrika er det mange som går til heksedoktorer, altså mennesker som driver med heksekraft og annen mørk magi, når de er syke. De tror det hjelper dem, men dessverre blir de bare fylt av mørke og demoner. Hvordan vet vi at det er sant det jeg nå skriver? Vi ba for en jente på kanskje 12 år. Hun var liten og svak av vekst. Men når vi begynte å be for henne ble hun helt gal. Hun ramlet ned på bakken og beveget seg som en slange bortover scena, hun var umenneskelig sterk, mye mer enn det hun hadde vært i seg selv. Vi var 5 mennesker som holdt henne fast og like vell klarte hun å komme seg løs til tider. Hun skrek i en time mens vi ba for henne, så brått ble hun stille, og hun åpnet øynene og begynte å spørre oss hvor hun var? Hun husket ingenting fra den siste timen. En annen jente jeg ba for begynte å snakke til meg på engelsk, og sa klart og tydelig: "jeg forlater ikke denne kroppen, jeg hører hjemme her. Jeg vil ikke ut." jeg kunne føre en samtale med henne, men hun var ikke seg selv fordi hun kunne ikke engelsk. Det var mange andre som ble fri fra sykdom. En dame hadde hatt migrene i 12 år, konstant! Men når hun ble bedt for ble hun helt frisk på sekundet, etterpå tok hun i mot Jesus for første gang.

Vi mener ikke å støte noen av dere med dette innlegget, men vi ville bare ærlig og fra hjerte fortelle hva vi har sett og opplevd denne uka. Det har vært helt utrolig, og det finnes ingen tvil om at Gud lever!

Sånn bortsett fra møtene var det en spennende uke på andre områder også, vi bodde på et gjestehus uten varmt vann og med et hull i guvet som do! Det var syyyykt varmt hele uka, til tider var det nok 50 grader i sola. Vi hadde bønnetårnet til muslimene rett utenfor vinduet vårt, og en ting skal de ha ros for, de ber jo hele tiden!! Ikke veldig morro å bli vekket opp kl 4 på morgenen, så kl 5 og igjen kl 6! Og det var høyt, sykt høyt. Hehe!! Vi spiste stort sett det samme til middag og lunsj hver dag, ris og kylling, og noe som heter chapati (type lefse). Det smakte godt det, men 2 ganger om dagen i 8 dager kan bli litt mye :) Men vi klager ikke! :)

Vi fikk møtt noen utrolig hyggelig folk i menighetene der, både fra Tanzania og Kenya. Vi kom helt tilfeldig over en barnehage for vanskeligstilte barn. Ca 40 unger som enten var foreldreløse, hadde hiv/aids eller var utrolig fattige, skolen hadde nesten ingen ting for dem, men en utrolig herlig lærer som forsøkte å gi disse barna en sjanse i livet.  Vi fikk leke med barna og fikk kjøpt noe skoleutstyr til dem. Vi vet ikke hvor godt vi har det i Norge!

Hadde med litt godt til ungene. Var populært! 
Det har altså vært uka vår. Håper dere har det bra hjemme og at livet smiler :)
Husk at Jesus elsker akkurat deg!

 Klem fra Kristine og Daniel

3 kommentarer:

  1. Mor og far i skogen16. februar 2012 kl. 21:33

    Dette var virkelig "good news"! Fantastisk å høre det dere har vært med om - ja, Gud er virkelig god og en realitet! Det er visst!
    Må dere ha lykke til videre, og være velsignet på hele deres videre ferd, begge to!
    50 grader i solen hørtes "heftig" ut. Her koser vi oss med +/- 0, og nyter solen som blir varmere for hver dag som går.

    SvarSlett
  2. Så spennede å høre. Skal jamen si dere får oppleve mye som setter spor for resten av livet. PS. Er chapatien på samme nivå som mine?? hehe!!!

    SvarSlett
  3. Hei dere!
    Når vi leser dette sitrer det i kroppene våre - vi lengter tilbake til Tanzania! Lydene, luktene - chapati, ris, geit og kylling på matbordet... herlig :)
    Dere får hilse masse til Egon, Hanne, Don og Mary. Om ikke Don allerede har gjort det, får dere be ham å ta dere med til Khaans...
    Vær velsignet.
    /Harald

    SvarSlett